Aftensalme skrevet at Dorothe Ingebretsdotter.


Barokken var på 1600-tallet og dette er en typisk barokk-tekst. For det første fordi dette er en salme. Salmer var den viktigste sjangeren innen litteratur i barokken. Hovudbudskapet i denne barokke kunsten var at livet på jorda er kortvarig og forgjengelig , og at mennesket bare kan finne evig fred og lykke hos Gud i himmelen. Ingebretsdotter er spesielt opptatt av forgjengelighet; at dette livet tar slutt, alt vi har nå forsvinner og det er livet etter døden (evigheten) som teller for den tar aldri slutt. Dette finn me av i aftensalme (skrevet i 1678).

Barokken hadde et veldig dystert preg over lyrikken og dette kommer veldig godt frem i Aftensalme. Dorothe Engelbretsdotter fødte 9 barn og ingen av dem levde opp. Dette er grunnen til at hun skriver dyster lyrikk, om Gud, tilgivelse og død. Døden har en sentral rolle i denne Salmen.

Salmen handler om å gå til Gud og be om nåde, at han skal velsigne en og at englene skal passe på selv når en sover. I salmen ber en og for andre enn seg selv, som blant annet kongen, syke og foreldreløse.
Dette er jo en aftensalme, altså en bønn om kvelden om at en skal få sove godt og bli passet på.
Vi kan si at salmen tar oss med inn i en dyster og mørk periode for et hvert menneske, det handler om døden og hvordan vi handler i tiden før vi vet at tiden er omme og vi skal ta vår vandre stav og inn i himmelriket. I dikte beskrives det hva du bør gjøre før du skal dø, i dikteren sitt tilfelle be om nåde og tilgivelse fra Gud, slik at du havner i himmelen og ikke helvete. Du skal i følge diktet være tro til Gud og bli hans tjener når livet er omme.

Typiske virkemiddel i barokken som er brukt i aftensalme:
1.Bruk av kontraster:
-sol-mørke
-lister sig-hastelig
-døden-evigheten
-Jesus-Satan
2.Bruk av metaforer:
-dagen viker, og går bort.
-luften bliver tykk
-tiden sakte lister sig.
-døden oss i hælen går.
3. Allegori: tale, skrift eller billedfremstilling som ikke skal tolkes bokstavelig, men symbolsk.

Dorothe Engelbretsdotter
Hun ble født i Bergen 1634. Engelbretsdotter var den første kvinnelige Norske forfatteren, hun var også første norske forfatter som levde av diktinga si, og fekk det første kunstnerstipendet vi kjenner til. I københavn trudde ingen at en kvinne kunne skrive slike salmer, derfor trudde folk at det var mannen som hadde skrevet de, men folk forsto at det var hun, når hun forsatte og skriva ettermannens død. Hun mistet også alledei 9 barna.