Barokken – sansen for det religiøse og det dramatiske

Det var i Italia Barokken først oppstod på lik måte som renessansen. Barokken startet med kunst i form av maleri, skulpturer og arkitektur. Da den spredte seg nordover dominerte den også over musikk og litteratur.
Hovedbudskapet i den barokke kunsten er at livet på jorden er kortvarig og forgjengelig, og at menneskene bare kan finne evig fred og lykke hos Gud i himmelen. Barokken slapp løs lidenskapen og de sterke følelsene. Kunstnerne sparte ikke på effekter og virkemidler for å understreke den sterke troen sin og hyllesten sin til Gud. Barokken var frodig og praktfull, full av kraft og dramatikk, utbroderinger og overdrivelser. Et typisk virkemiddel i litteraturen er kontraster som lys og skygge, liv og død, himmel og jord. Salmen var den viktigste sjangeren.

Barokken har satt spor etter seg i norsk litteratur på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, og det er først og fremst i salmediktingene vi finner disse sporene. Det var få som kunne lese, men salmene lærte de utenat. Med utgangspunkt i situasjoner og miljøer folk kjente seg igjen i, og med fargerik bildebruk, ble barokksalmene en viktig del av forkynnelsen av det kristne budskapet. I Norge er det to salmediktere som peker seg ut, Dorothe Engelbretsdotter med ”Aftensalme” og Petter Dass med ”Herre GUD! dit dyre Navn og Ære.” Tomas Kingo med «Nu rinner solen op»
Barokkdiktingene bestod av det nøkterne, bildefattige, rent beskrivende renessansespråket og ønsket å lage kunst på morsmåle

Europeisk bakgrunn
På 1600-tallet ble kongemakten styrket i flere europeiske land. 1600-tallet var preget av økonomiske og politiske forandringer. I Frankrike ble Ludvig 14. eneveldig i 1661 og omgav seg med et strålende hoff, for virkelig å synliggjøre sin makt, bygget han slottet i Versailles. Det var store rangsforskjeller i samfunnet, og makthaverne trengte et kunstnerisk uttrykk for å underbygge sin makt.

Barokkens form – kontraster og overdrivelse
Barokken kom til å bli et uttrykk for makthavernes ”storhet”. Barokkdiktingen er preget av overdrivelse og kontraster. På oss virker barokkdiktingen overlesset og voldsom, men målet var at poesien skulle bevege leseren, og derfor måtte diktingen ta i bruk alle virkemidler. Allegori er i følge Store norske leksikon en billedlig fremstilling som ble hyppig brukt under barokken.
Det at verdensbilde var i oppløsning, forstektet følelsen av kaos og meningløshet. Man brukte bilder for å uttrykke seg dette verdensbilde.
Døden var også et ofte valgt motiv. Man brukte også mye kontraster i diktingen, en humoristisk beskrivelse av barokk-kunsten, er at det klinger som når en nattergal og ei kråke synger samtidig. Barokkdikterne var religiøse og lærde kunstdiktere. Den norske barokkdiktningen bestod av religiøse dikt, for det meste salmer.

Kilder:
http://www.snl.no/allegori
Fossum, Kristin/ Ugland, Ellen – (4.opplag 2001) Å lykkes med Litteratur historie.

http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/barokken.html