Thomas Kingo:

”Hver har sin skjebne”
Oppbygning av diktet:
Diktet har fast oppbygning av strofene. Alle strofene er skrevet på samme måte, selv om forfatteren veksler mellom lange og korte linjer. Alle strofene har enderim, og samme rytme.

Forfatteren bruker veldig mye kontraster. (Eks: Sorg/glede, lykke/ulykke, medgang/motgang, solskinn/skyer, angst/glede, gull/muld, himmel/jord osv.) Dette er med på å gjøre teksten mer dramatisk og skaper dynamikk, noe som var typisk for barokken.

Rim:
Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe,
Lykke, Ulykke de ganger på Rad,
Medgang og Motgang hin anden anraabe,
Soelskin og Skyer de følgis og ad.
Jorderiegs Gull,
Er prægtig Muld,
Himlen er Ene av Salighed fuld.

Her rimer først annenhver verselinje på de fire første linjene, deretter rimer alle de tre siste linjene med hverandre. Vi har altså en blandning av kryssrim og enderim.

Metafor
I teksten blir det brukt metaforer i form av personifisering eller besjeling. Forfatteren gir abstrakte begrep eller ting menneskelige egenskaper. Som i første linje, der sorg og glede ”vandrer” sammen. Både denne formen for metaforer og kontrastene som jeg tidligere har nevnt er med på å lage et bilde i diktet. Kingo gir diktet farge ved å bruke ord som blomstrende, og ”som et smykke” for å illustrere ting.

Salmen handler generelt om himmelen og gud, forfatteren legger ikke skjul på det han tror

Strofe 1
Disse henger sammen:
Sorg og glede
Medgang og motgang
Lykke og ulykke
Jordens gull er vakker muld(jord)
Himmelen er kun full av herlighet

Strofe 2
Handler om kongen og kongens makt
Lek er ikke hans oppgave, han har mye å tenke på
Men omtanke for hans stillings makt
Kongens stilling gir uro

Strofe 3
All lykke kan forandres
Alle kan finne sorg i hjerte
Hjerte er ofte godt gjemt
Fult av sorg og sinne
Alle har et hjerte, om det er stort eller lite
Bare himmelen kan kvitte seg med sorgen

Strofe 4
Makt og visdom og ære for en viss tid
Styrke og ungdom i oppveksten
De kan ha hodet hevet over andre
Sterke, og ungdom kan bære hodet høyt
men dette går over, alt ender en gang
men himmelen består

Strofe 5
De vakreste ting har en bakside,
”De skjønneste roser har skape torner”
På jorden vil det aldri bli perfekt,
Men i himmelen finnes kun lykke.

vers 6
vel, jeg vil ikke anstrenge meg
om ikke verden går min veg¨
ingen bekymring skal ta knekken på meg
ingenting skal gjøre hjertet mitt engstelig
sorgen dør, lystigheten sås
blomstrene i himmelen

vers 7
angsten skal dyrke en varende glede
sorgen skal tvinne sin tråd ut av spinnetein
mot skal hylles
svakhet skal reises
misunnelse skal ikke få komme
kun himmelen kan få dette til

Strofe 8
La min lykke falle,
Slik gud vil,
La ikke min sjalusi uløses,
Himmelen vil gjøre om på alt.

Dorothe Engelbretsdotter: Aftensalme

Oppbygning:
Salmen har fast rytme og form. Setningene og strofene er korte. Hver av strofene har en todeling i oppsettet som gjør at det blir en naturlig pause når du leser.

Rim:
I hele salmen går enderimene igjen. De to første linjene rimer, og de to siste
Eks Nu i min jesu sjeles skatt,
Ta her lossament i natt
Se jeg har et hvilested
I mitt hjerte til dig red

Bilder:
Det finnes lite av både kontraster, metaforer, sammenligninger og personifikasjon. Dette sannsynligvis for å gjøre budskapet klinkende klart.

Budskap:
At du skal søke Gud og vende deg til ham, da vil du komme til himmelen og få en fantastisk evighet.

Valg av ord:
Forfatteren er klar i bruken av ordene, hun har få ord, som gir hvert ord større virkning og større betydning. Hvert ord er viktig for handlingen og rytmen.

Innhold:
Diktet er mørkt og dystert. Det inneholder en kritikk mot de ikke troende, et varselskrik om hva som vil skje om de ikke vender seg til gud. Nesten som hun prøver å ”skremme” folk til å tro. Hun bruker mange negativt ladde ord, og vrir alt til noe mørkt. Først snakker hun til andre mennesker, som er syndere og ber dem vende seg til gud. Deretter snakker hun til gud og ber han ta var på de syke og de som ikke tror. Diktet har en siste strofe som er mer positiv. Det handler om den evige lykke å komme til himmelen.

Strofe 1:
Det begynner med at dagen går bort.
Negativt ladde ord, ”Solen har oss alt forlatt”.

Strofe 2:
Hun ser at døden nærmer seg,
”Timeglasset renner ut”

Storfe 3:
Hun synes hun er gammel,
Hun har opplevd mye, men har nå kommet nær slutten.

Storfe 4:
Hun minner folk på at
De blir fristet til å gjøre gale ting.
”henger fast i satans garn”

Strofe 5:
Dersom folk ikke vender seg til gud,
Blir hver dag et nederlag.

Strofe 6:
Folk bør søke angrende til gud,
Og ikke gi opp før de har fått tilgivelse.

Strofe 7:
Fra denne strofe vender hun seg til gud og ber han om ting:
Hun ber gud passe på sine nære.

Strofe 8:
Hun ber gud hjelpe de syke,
Og de uten tro

Strofe 9:
Hun er trett,
Men før hun sovner vil hun tenke seg litt om.

Strofe 10:
Det er tungt å leve på jorde, alt går mot mørke.

Storfe 11:
Hun gleder seg til å komme til himmelen,
Der hun skal få leve i evig hærlighet.