Folkediknting

Folkediknig blir ofte plassert i perioden mellom den norrøne diktningen og reformasjonen, altså 1350-1500. Det har nok oppstått lenge før, men vi har ingen kilder som kan fortelle oss om folkediktningen før denne perioden. Litteraturen i folkediktingen ble derfor overlevert muntlig og tekstene må derfor være enkelt oppbygd med lite detaljer for å være enkle og få personer for å være lette å huske.

Definisjonen av folkeeventyr:
-fortelling av ukjent forfatter
-muntlig tradering
- internasjonal tradisjon
- nasjonale særtrekk
- fins ulike varianter
- overnaturlig innhold
- gir seg ikke ut for å være sann

Folkediktning har ulike funksjoner:
- underholdning
- holde oppe og ta vare på kulturen i et samfunn
- oppdragelse (moralske regler)
- flykt fra hverdagen ( det overnaturlige)
- forklare uforståelige fenomener
- politisk funksjon som en del av nasjonale følelser og nasjonalbygging på 1800 - tallet

Eventyr


Kunsteventyr har navngitte forfattere (eks: H.C. Andersen) og har ikke en forhistorie i muntlig form. Siden de ikke er overlevert muntlig kan de ha en mye mer innviklet struktur. Eks: Piken med svovelstikkene.

Men her skal vi heller gå nærmere inn på folkeeventyrene:
240px-Andersen-hc.jpg
H.C Andersen var en meget annerkjent dansk forfatter og poet.

Disse har
- ukjent forfatter
- er overlevert gjennom flere slektsledd
- et enkelt språk
- lette å huske
- tretallsloven
- ting skjer i kronologisk rekkefølge (og ender godt)
- steds- og tidsuavhengig
- personene er typer (enten gode eller onde, ingen mellomting)
- helten har et prosjekt/mål, det blir en konflikt, så bli målet oppnådd, og han får belønning
- helten møter både hjelpere og motstandere

Episke lover i eventyr: (Axel Olrik)
  1. Begynnelsen fører folk inn i en eventyrverden: Det var en gang…
  2. Handlingen – bare personer og hendelser som må være med
    1. Få viktige personer (i en søskenflokk på 12 er bare yngste og eldste viktig)
    2. Personer satt opp mot hverandre (god mot ond)
    3. Navn på personer er lette å huske - navnene avspeiler handlingen i eventyret (Snøhvit), er helt vanlige navn (Per, Pål, Jon) eller har ikke navn (kongen, gutten)
    4. Bare to og to snakker samtidig
    5. Ingen lange skildringer
    6. Bare ytre synsvinkel (ikke tankereferat)
  3. Slutten: høydepunktet i fortellingen, avrunder.

Det er også forskjellige typer folkeeventyr:
  1. Egentlige eventyr:
    1. Undereventyr (Kvitbjørn Kong Valemon)
    2. Novelleeventyr – verken magiske eller overnaturlige (7.far i huset)
    3. Legendeeventyr – har et religiøst innhold
  2. Dyreeventyr – der dyr får menneskelige egenskaper (besjeling)
  3. Skjemteeventyr – gjør narr av noe eller noen, ofte prest og fur

Hvilke virkning eventyr kunne ha på mennesket og samfunnet:
  1. Underholde
  2. Rømme fra hverdagen, drømme seg vekk
  3. Kan legge et sosialt press på folk, dvs. at de kan holde mennesket innen visse normer ved å fortelle hva som er rett og galt.
  4. Ha en forklaring på unaturlige ting som skjedde
  5. Kan også virke pedagogisk i et samfunn som ikke hadde noen formell utdanning eller skriftlig litteratur.
  6. Lærer om:
    1. Å møte skuffelser, ondskap, utfordringer i livet
    2. Moralske spørsmål og verdier
    3. Løsrivelse, å reise ut i den store verden
    4. Sjalusi, forholdet mellom søsken.

Folkeviser



Folkeviser har ofte en forsanger som synger deler av visene, så svarer resten av forsamlingen
- Trollviser
- Naturmytiske viser
- Legendeviser - religiøs (Olav og Kari)
- Historiske viser – konkrete personer
- Ridderviser – ulykkelig kjærlighet (Bendik og Årolilja)
- Skjemteviser – humor
- En fortellende folkevise = en ballade

Sagn



I motsetning til eventyrene, utgir sagn seg for å være sanne; de er bundet til tid, plass og mennesker med navn. Sagn er korte fortellinger der handlingen ofte bare er fra en hendelse. En kan si at sagnet har hatt funksjonen til å oppklare uforklarlige ting en ikke hadde vitenskaplig bevis for og som folk var opptatt av. Dette kan være mystiske hendelse, stadsnavn, historiske episoder og naturfenomen. Sagn skal være ”memorat”, dette betyr at for eksempel et øyevitne startet med å fortelle det.

Sagn blir hovedsaklig delt inn i 3 grupper:
  1. Mytisk segner – overnaturlige om for eksempel nøkken, huldra eller nisser
  2. Historiske segner – sagn med kjente personer og forklaring av hendelser i historien (for eksempel om svartedauden, Jostedalsrypa)
  3. Opphavssegner – forklarer opphavet til spesielle ting i naturen eller navn på plasser


Andre eksempel på folkedikting


Regler, rim, vitser, vandrehistorier, fortellinger fra gamle dager, stev, slåttestev, barnerim, ordtak, gåter.

Referanser

Folkediktning - Wiki