Romantikken

Romantikken startet på slutten av 1700tallet å varte ut mot slutten av 1800 tallet, men det er vanskelig å si eksakt når romantikken tok slutt fordi den varte lengre innen enkelite former. I Norge ble romantikken først kjent gjennom Henrik Wergeland i år 1830.

Kjennetegn: Retningen legger vekt på følelser og fantasi.

Romantikken la vekt på følelser, inspisasjon og frihet. Kunstnerne og forfatterne skildret det positive og fantasifulle i de forskjellige verkene sine, uten å ta hensyn til store samfunnsproblemer.

Romantikken var ment som et opprør mot klassisismen og realismen sine normer.

Kjente forfattere i romantikken var Friedrich von Hardenberg, Schellig, Herder og Brødrene Grimm. I Norge var disse forfatterne viktige Maurits Hansen, Johan Sebastian Welhaven, Camilla Collett og Henrik Wergeland.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken kalles også det nasjonale gjennombrudd, og hadde sitt gjennombrudd rundt 1850. Bakgrunnen for nasjonalromantikken var verkene til den kjente presten og filosofen Johann Gottfried Herder. I sine folkeviser mente han at folket hadde sin egen seperate kulturuttrykk, alt etter de geografiske områdene Nasjonalromantikken var en retning innenfor kunst og kultur. I motsetning til andre retninger som var forbeholdt litteraturen var nasjonalromantikken en minst like viktig retning innenfor kunsten. Både i litteratur og kunst kom det stadig sterkere frem at bondekulturen var svært viktig, og at kunstnerne i større grad enn tidligere ”tok hånd” om sin egne. Nasjonalromantikken innenfor arkitekturen var en fornyet interesse for nasjonens fortid. spesielt viktig var historien fra middelalderen, der arbeidet med å bevare og restaurere stavkirkene ble veldig viktig.