språkhistorie fra 1830 til i dag:

Å skaffe et eget språk
I 1830-årene begynte en for alvor å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt. Det gamle norske skriftspråket hadde gått under i unionstiden, og vi hadde fått dansk skriftspråk. Det oppstod et misforhold mellom skriftspråket og talemålet i Norge, og det ble en nasjonal oppgave å skaffe landet vårt et eget skriftspråk. Det ble tenkt ut to løsninger. Wergeland stod for den ene, fornorsking, mens P.A. Munch ønsket et skriftspråk bygd på en norsk dialekt.

Denne idéen til Munch videreførte Ivar Aasen som mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske. Aasens tanke var at det nye skriftspråket skulle bygge på det han kalte «Folkemaalet», altså på talemålet til vanlige folk; bønder og fiskere. Skriftspråket skulle ikke bygges bare på en én av dialektene (slik enkelte mente), men på en samlende normal av alle dialektene. For å kunne kartlegge de dialektene og lage en slik norm, besøkte han til fots eller med hest vestlandet, agderfylkene, telemark og østlandet utenom byene. Han ga ut desse bøkene om språket:
  • "Det norske Folkspråk Grammatik" (1848)
  • "Ordbog over det norske Folkespog" (1950)
  • "Prøver af Lansmaalet i Norge" (1853)
    I den siste boka presenterte han sitt forslag til et nytt skriftspråk.

external image Ivaraasen.jpg
Ivar Aasen


På den andre siden er Knud Knudsen som videreførte tanken til Wergeland om å gradvis fornorske det danske språket. Han ville at at språket skulle bli lettare for folk flest og han skreiv artikler og bøker om det norske språket hele livet. Den første artikkelen (1945) handler om lyder og rettskriving og her kommer han med de viktigste punktene han hadde i språkprogrammet sitt var med her.

For mer informasjon om språkutviklingen fra 1830-1972 se link nedenfor
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/spraak/sprkhist/etter1814.php


Norsk språknemd
Norsk språknemd opprettet i 1952, i dag heter det språkrådet. Språkrådet skal blant annet: verne om den kulturarven norsk skrift- og talespråk representerer og frmme tiltak som øker kunnskap om det norske språk.

Skolelover
ca. 1740 ble den obligatoriske skolen innført, men i 1830 (100 når etter) lærte kun 20% av elevene som gikk på skolen å lese og skrive. Den nye skoleloven i 1860 førte til at elevene fikk andre fag i tillegg til kristendomkunnskap, nemlig geografi, historie og naturfag. Loven påbød også faste skolebygg. Dette gjorde at det ble slutt på omgangsskulen. Etterhvert ble skoleåret utvidet, det ble 7 års skoleplikt, og lærerutdanningen ble bedre.

Den store reformen (1900 -1950)
Norge gikk ut av union med Sverige i 1905. Landet ble etter en folkeavstemming et kongedømme. Folk flyttet inn til de store byene. Arbeiderbevegelsen som har sterk framgang, kjemper for allmenn stemmerett og for sosiale reformer. Selv om Norge ikke deltok i første verdenskrig (1914-1918) får vanlige folk føle matmangelen og dyrtiden på kroppen.

Språket i det første tiåret
Vi hadde to offisielle skriftsspråk i landet i 1905. Det ene var landsmålet (senere nynorsk) og andre var "det almindelige Borgersprog" eller "Rigsmaal" som senere ble kalt bokmål.


Litteraturhistorie


Fra romantikk til nasjonalromantikk
Vi kan nevne diktere som Ivar Aasen, wergeleland, Welhaven og Maurits Hansen som viktige diktere på denne tiden.
på tidlig 1800 tallet ble Norge fri fra unionen med Danmark og vi fikk egen grunnlov, vi fikk eget universitet og flere tidsskrifter og blader ble gitt ut. Christiania teater åpner, men fortsatt bor bare 10 % av befolkningen i byer.
romantikken blomstrer, denne retningen består av følelser , inspirasjon og frihet for natur og opplevelser.
romantikken innleder til nasjonalromantikken, siden norge fikk egen grunnlov stod nasjonal følelsen sterk hos oss.
nasjonalromantikken består av, bondekunst, norsk historie den norske bonde ble sett på som et ideal.

Poetisk realisme
videre utover 1800 tallet innleder vi perioden som vi kaller for poetisk realisme. denne beskrives som overgangslitteratur mellom romatikken og realismen. poetisk realisme handler om virkelighetsnære og konkrete beskrivelser. samfunnet på denne tiden gikk fra stabilt til et dynamisk samfunn. industrialisering og urbanisering stod sterkt og utvandring til Amerika ble satt på dagsorden.
dikterene som preget poetisk realisme var: Camilla Collet som skrev Amtmandens døttre, Bjørn Stjernebjørnson som skrev Synnøve Solbakken og Ivar Aasen.

Realismen
Vi går videre oppover til realismen som ville sette problemer under debatt.
Realismen vil sette problemer under debatt. Litterære sjangrer: Tendensromaner og borgarlige samtidsdramaer.
Hendelser: Industrien bygges mer ut: pengeøkonomien fører til økonomisk systemskifte. Politisk systemskifte: Parlatamentrismen, 1884 partiene blir stiftet og det blir slutt på embetsmannstaten.
Medieutvikling: Aviser og bøker i stadig større opplag. Nye politiske bevegelser blandt annet Arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen får egne talerør gjennom blader og tidsskrifter. Mange forfattere utgir egne blader.

Forfatterere og verk i realismen;
Henrik Ibsen:Første fase, historiske dramaer og idedramaer: Brandt/Peer Gynt. Andre fase, Borgarlige samtidsdramaer, et Dukkehjem/Gengangere. Tredje fase, psykologiske dramaer: Villanden/Fruen fra havet/ Hedda Gabler.
Bjørnstjerne Bjørnson: En Fallit/ Redaktøren.
Alexander Kielland: Garman & Worse/ Skipper Worse
Jonas Lie: Familien på Gilje/ Livsslaven
Amalie Skram: Hellemyrsfolket
Hans Jæger: Fra Kristiania Bohemen
Kristian Krohg: Albertine

Rundt 1890-årene ble det etterspørsel på folk som hadde lært mer på skolen en bare salmevers. Man trong folk som hadde gode matematiske kunskaper og personer som kunne drive med planlegging. På bakgrunn av dette fekk vi i Norge Folkeskoleloven i 1889. Fra gammalt av var det bare de rike og velstående som hadde råd til å sende barna på skolen utover allmueskolen. Den nye tanken gjekk ut på at alle barn skulle gå på den offentlige skolen, ikke bare de fattige. Resultatet ble en kvalitetsheving av den offentlige skolen, som ikke minst førte til bedre lesekunnskaper for det norske folket. Høyere levestander og bedre skolevesen skapte et voksende behov for trykkte ord. Det kom mange nye aviser og tidsskrifter. Bøkene ble billigere å produsere. Fra 1860 til ca 1890 gav hele 60 norske forfattere ut bøker i danske forlag. Rundt 1890 kom det flere norske forlag grunnlagt.

Knut Hamsun uttalte på en talerstol i Kristiania 1891 at de "fire store"; Ibsen, Kielland, Lie Bjørnson, skrev personskildringer som var overflatiske og umoderne. I neste foredrag hevdet han at menneske var en irrasjonelt motsetningsfullt vesen, og han ville skrive bøker der individets sjeleliv sto sentralt. I artikkelen "Fra det ubeviste sjeleliv" uttrykkte han selv sitt litterære program. Hamsuns opprør mot realismen og naturrealismen skapte stor oppsikt, og de tskapte grobunn for en ny litterær retning; Nyromantikken. Både romantikerene og nyromantikerne dyrket en guddommelig natur og individets fantasi og lengsler bort fra det trivelige hverdagen.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/hovedten.htm